miriamiecuador

Yikes!
Maybe I should blog in English, so more people can read....
Basically: "Wææææææææh!!!" means: In under 20 hours I'll be sitting on the plane to Ecuador!!!!!

...er 8 dager til avreise hvertfall!  Kjære vene så fort det går!
Spansken er fortsatt ikke helt på plass, men derfor er jeg SYKT takknemlig for de første 3 ukene med intensiv spanskkurs....

Avreise 29 oktober, tidlig på morran! Tar fly til London, bytter til fly til Madrid, og er der i 10 timer. Så setter vi oss på flyet, med sommerfuglen i magen sikkert og et smil om munn, på flyet mot Guayaquil.. Den siste flyreisen vil ta ca 11 timer og 45 minutter. Så henter Edel, mentoren vår, oss og tar oss med minibuss til Cuenca. Dette tar ca 3 timer. Altså, fra vi reiser til vi er framme har vi vært på tur i over 30 timer før vi er framme.

Vi skal bo i en leilighet eller noe den første uka vi er i Cuenca. Torsdagen etter at vi kommer starter vi på spanskkurs (4 timer hver dag, med hver vår lærer). I tillegg skal vi bo hos hver vår vertsfamilie i de 3 ukene vi har spanskkurs... Litt skummelt, men utrolig Spennende!
Etter ca en måned i Cuenca reiser vi tilbake til Guayaquil for å jobbe på i dagssenter for psykisk og fysisk utviklingshemmede barn, ungdommer og voksne. Der jobber vi ca 1,5 måneder, og såå drar vi til fjellområdene. Cañar.
Veronica og Myrna skal jobbe på tambo-skolen, SSigrid, Sunniva og jeg skal jobbe på fødselsklinikken vi bor vegg-i-vegg med. 2 på morgenen, en på ettermiddagen (vi bytter litt på).  Gleder meg!!

Skal prøve å huske å skrive litt her en gang imellom, men ellers finner dere sikkert mer her:
http://myrnapaatur.wordpress.com/ 
http://sunnivaiecuador.blogg.no/ 
http://veronicaatgus.blogg.no/ 
Eller "Team Ecuador på tur"- facebook!

Og by the way, i Guayaquil er det rundt 30 grader celcius nå... De varme dagene her i Hurdal har for lengst tatt farvel: Så det blir digg!!

Nå har det seg sånn at det er litt annet forhold mellom lærere og elever her enn på feks vgs eller ungdomsskolen.. Lærerne er ikke lenger folk høyt oppe i systemet som man kun har kontakt med når man er i klasserommet. Og rektor er ikke bare en skummel fyr man gruer seg til å prate med (hvertfall hvis du tenker rektors kontor), men her skjønner dere, her har vi til og med valgvake sammen!
Vi satt ca. 15 jenter i hus 4 og så på valget på tv.. Etter å ha lagd popkorn og sånt kom rektor til oss og joina gruppa! Og GJETT hva han hadde med seg..?
Hva er det nesten hver eneste jente på jord elsker? Jo,
sjokolade! Han visste hva som skulle til, og han blei tatt imot med åpne armer. (Altså, han hadde fått bli med selv uten sjokolade, men vi sier ikke nei takk til det!)
Så det var jo koslig da, selvom ikke alle var så fornøyde med resultatene... ;)










Og dagen etter gikk noen av oss tur ned til brygga ved Haraldvangen! Veldig koslig :)









And that's all I have to say about that...

I Ecuador har vi jo fått beskjed om at vi får smake nasjonalretten deres, sånn skikkelig festmat....
Altså, MARSVIN!
Marsvin skal være skikkelig godt, vi veit jo de er søte når de er levende,
er til fest (lager liv?!), og er noen morsomme skapninger... Hvertfall FØR de blir stekt....... Får se hva vi synes etter.
Men atte...
Jeg har funnet ut av noe!
My room-mate, Myrna! Hun er god,
hun lager liv, er søt og en morsom skapning........
Så, ehm..... Ja.... I say no more =D

Nå har det seg sånn at vi er tilbake på GUS. Endelig!

32 elever dro til oslo på tirsdag, fornøyde med at vi kunne komme oss ut av skogen en liten stund! (som mange andre har nevnt.... 80% skog, og en time å gå til nærmeste butikk.. Det sier sitt ;) ) Første dagen blei vi delt opp i grupper og sendt til hver vår misjonsorganisasjon for å besøke de og se hvordan ting fungerte der. Vi dro til Nordmisjon, rett ved Storsalen i oslo. Veldig greit å se åssen ting fungerte.

Etter det igjen dro vi til en moske! Veldig spennende å få se hvordan det var inni en moske, få omvisning, og få stille spørsmål etterpå. Kvinnen som viste oss rundt var veldig koslig, og trodde veldig mye på at det å være muslim var "den rette vei". De muslimske er sååå nære å tro det samme som vi tror, og det er trist å tenke nekter å tro at Jesus var Guds Sønn, og at Han døde for å ta på seg ALL skyld og skam, bare vi tar imot gaven! Mange av oss fant en ny person å be for, for å si det sånn. Så turen dit var en litt trist opplevelse, men veldig lærerikt!

Fritid i noen timer! En gjeng på ca. 14 jenter dro til Mama Africa for å spise etiopisk mat. Herlig! Vi var 3 eller 4 som hadde smakt det før, og visste at vi likte maten. Av de andre som blei med var det kun noen få som var begeistra for maten, og enda færre som likte "injera'en" de fikk servert  (en type pannekake lagd med surdeig, som brukes til å spise resten av maten med). Likevel, veldig koslig å dra dit, og morsomt å oppleve nye ting sammen.

Besøk til KIA (norsk opplæring, opplæring i kristen tro for de som vil det, og internasjonal kafè) var herlig og lærerikt. Vi blei, igjen, delt opp i grupper. Gruppa mi fikk være med på å lære bort norsk til folk i mindre grupper! Jeg var på gruppe med Stine (som skal til Nepal), og 3 damer. En som var persisk men kom hit fra Tyskland, en fra England, og en fra Japan. Nydelige mennesker :) Etter det løp jeg til trikk og tog og buss for å stikke en liten tur til OKS for å møte Line, Andreas og noen andre når jeg først fikk litt fri. Hæærlig å se dem <3

Dagen etter var vi på Fjellhaug på konseranse (jeg fikk se Marie!! =) ), og såå var vi i oslo litt før vi skulle forsøke å komme tilbake til Hurdal... Der begynte det å bli litt komplisert. En tur som vanligvis tar ca. 45 minutter brukte vi hele 3 timer på..! Ganske utrolig, eller hva?
Bilen var stappfull. 5 slitne jenter som hadde fått handla, vært litt ute i "det fri" (da tenker jeg: ikke skog overalt) og kun ville hjem til Gå Ut Senteret satte seg ivrig i bilen. Etter å ha kjørt feil to eller tre ganger stakk vi innom OKS for å hilse på Andreas (yay :) ). Etter det skulle det være lett å komme seg til Hurdal. Bare kjør til E6, og så.................. langs Mjøsa i 45 minutter!? Hurdalsjøen virka frykelig lang, og vi møtte noen steder og ting vi aldri hadde lagt merke til på vei til Hurdal før. Til slutt spurte vi på en bensinstasjon, og fikk vite at Neeeida, kjør 3 mil tilbake, fram og tilbake litt, og SÅ kan vi fotsette til Hurdal! Vi dro fra oslo 7, og kom tilbake til GUS 10.. Endelig.

Jeg må innrømme at det var veldig koslig å være på tur med jentene da! Forhåpentligvis kommer det bilder etterhvert, av vår lille tur.

Nå er det ikke lenge til det er helg, igjen. Tiden går fort!!

Adiòs.

A new chapter in life...
             So far so good!

Da har jeg startet på GUS! Det nye skoleåret startet med åpningsmøter og middag søndag 23 august. Først fikk vi utdelt rom og så var det opp til oss å hilse på våre "medstudenter". Jeg deler rom med Myrna, ei utrolig koslig jente.
Vi er 5 jenter som drar til Ecuador: Myrna, Sunniva, Sigrid, Veronica og meg.
Vi bor nå i hus 4, sammen med teamet som skal reise til Nepal. Veldig hyggelige jenter alle sammen!

Og med disse hyggelige jentene fikk vi tatt tilbake tv'en vår! Første dagen stjal nemlig hus 6 vår store, fine tv. Krigen som har vart i alle år på GUS skal ikke slutte her skjønner dere! Så da blei det liv i huset, og nye blogge-emner på oss alle. ;)






Dette er den 5. dagen jeg er i Hurdal, og jeg stortrives. Når GUS skryter på seg å ha god mat, så lyver de ikke! Grilling ute bestod ikke bare av pølser, men av koteletter, salat, bakt potet, maiskolber + +  Det er mange helt fantastiske folk her, bra undervisning, og masse... skog.  Om ca 2 måneder og 2 dager kommer vi oss vekk fra Hurdal skogene, og drar til Ecuador, hvor vi skal kose oss med å spise marsvin (haha! =P), jobbe på en fødselsklinikk, i en skole, og reise litt rundt. Dette blir bra!

Så må det nevnes at i tillegg til å være en kjempegjeng, og beste hus på GUS, sååå kan vi være litt nerd? :